Devri

dantañ / dantiñ .1

dantañ / dantiñ .1

v. tr. d.

(1) Mordre.

(1499) Ca 50a. creguiff. vide in dantaff. ●54b. Dantaff. g. mordre. ●(1575) M 2329. Ez dantont ho teaudou, tr. «Ils mordent leurs langues.»

(1659) SCger 81a. mordre, tr. «danta.» ●140b. danta, tr. «mordre.» ●(1732) GReg 266b. Danta. pr. «dantet.» ●(17--) TE 107. er-ré dantét d'er serpandét-hont.

(1838) OVD 159. er ré e zou bet piquet pé dantet guet en aire. ●(1844) LZBg 2l blezad-2l lodenn 124. dantet guet serpantèd, de zantadur péré ne gredér quet é hellér doug secour. ●(1856) VNA 108. Vous vous mordriez les doigts, tr. «Hui e zantehé hou pizièd.» ●(1861) BSJ 67. ol er ré e oé bet dantet d'en airon. ●272. N'hou péet quet eun a vout dantet guet serpant erbet, na guet amprehon erbet.

(1904) DBFV 41a. dantein, v. a., tr. «mordre.» ●(1907) VBFV.bf 11b. dantein, v. a., tr. «mordre.» ●(1907) DRSP 32. Goulc'hen zo bet dantet ? ●(1909) BROU 221. (Eusa) Dánta S'étend aux oiseaux : Dantet ouñ bet gand eur morbik. ●(1927) GERI.Ern 88. danta, tr. «mordre.»

(2) Denter, mettre des dents (à un râteau, etc.).

(1904) DBFV 40b. dandein, v. a., tr. «denteler, endenter (l'A.).» ●(1982) TKRH 16. dantañ restell-eost.

(3) Ébrécher (une lame).

(1732) GReg 313a. Ébrecher, faire une petite brèche à un couteau &c., tr. «Danta. pr. dantet

(1904) DBFV 41a. dantein, v. a., tr. «denteler (une faux).» ●(1927) GERI.Ern 88. danta, tr. «ébrécher.»

(4) Dantañ kaer : manger à belles dents.

(1732) GReg 119a. Briffer, manger avidement, tr. «danta-caër

(5) sens fig. Détracter.

(1659) SCger 43a. detracter, tr. «danta gant e comsou.»

(1732) GReg 280b. Detracter, medire de quelqu'un, tr. «danta ur re. pr. dantet

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...