Devri

ereziñ / erezañ

ereziñ / erezañ

v.

I. V. tr. d.

(1) Haïr.

(1659) SCger 147a. eresi, tr. «hayr.»

(2) Irriter, agacer.

(1530) J 213b (Resurrection). Lyst hoz compsou couls eu poues / Hoz holl pres eu ma eresaf, tr. « Assez de paroles ! donnez-moi la paix ; votre empressement m’irrite. »

(1847) FVR 294. Kement-ma ho erezaz a grenn enep ar re goz. ●(18--) SAQ I 302. Perseveri, er c'hontrol, eo errezi an Env.

(1943) FHAB Meurzh/Ebrel 269. Chicardi (en bigoudennie) = agacer, d’où le nom chigarder ; à St-Nic on dit erezi qui a également le sens d’envier.

(3) Envier, jalouser.

(1752) PEll 281. J'ai entendu en Bas-Léon Erési, envier, porter envie.

(1927) GERI.Ern 138. erezi, tr. «envier, avoir de l'aversion pour.» ●(1943) FHAB Meurzh/Ebrel 269. Chicardi (en bigoudennie) = agacer, d'où le nom chigarder ; à St-Nic on dit erezi qui a également le sens d'envier.

II. V. intr. Avoir de l'aversion.

(1732) GReg 65b. Avoir de l'aversion, tr. «Heresi. pr. herèset

III. V. pron. réci. En em ereziñ : se haïr, se détester.

(1732) GReg 40a. Il sont antipathiques, tr. «em eresi a reont dre natur.»

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...