Devri

fornier / forner

fornier / forner

m. –ion

(1) Fournier en charge de la cuisson du pain, boulanger.

(1464) Cms (d’après GMB 242). fornnier, fournier. ●(1499) Ca 86b. Fornier. g. idem.

(1659) SCger 59b. fournier, tr. «forner.» ●(1732) GReg 431b. Fournier, tr. «Fourner. p. fournéryen. fôrner. p. yen. fôrnyer. p. yen.» ●(17--) ST 452. Me zo eur fornier simpl euz a vourk Pluzunet, tr. «je ne suis qu'un simple fournier du bourg de Pluzunet.»

(1839) BESquil 415. aveit gout guet er fournour hac ean en doé groeit peb tra èl ma fauté. ●(1857) CBF 71. kerz da c'houlen digant ar fornier ha goret mad eo he forn, tr. «va demander au fournier si son four est bien chauffé.»

(1964) BAHE 38/35. Ar fornerion a brize ar balan d'ober gor.

(2) Fornier raz : fournier de four à chaux.

(1925) BUAZmadeg 431. Kea breman da gaout ar fournerien raz.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...